NB! Venter på nytt opplag.
Send en mail til post@bastardbok.no hvis du ønsker å stå på venteliste.
En sakprosa/ dagbok/ intervjuer som handler om å gråte. Hvorfor gråter vi, og hvorfor forsøker mange å skjule gråten?
Startdato for gråteloggen ble satt til 1. januar. Jeg var lettere oppspilt over alt jeg skulle finne ut av! Men dagen før begynte jeg å bli nervøs. Hva ville det nye året bringe av gleder og sorger? Hvilke tårer ville det bli mest av? Mens jeg dekket bordet til nyttårsmiddag, funderte jeg over om jeg ville gråte allerede ved midnatt. Jeg liker fyrverkeri, men kan ikke huske å ha blitt rørt til tårer av raketter og stjerneskudd. Når klokka slår tolv, er det som regel god stemning, klemmer og champagne. Emosjonelt, ja, men ikke akkurat tåreverdig. «Jeg kommer nok ikke til å gråte ved midnatt, men kanskje når det øyeblikket vi ønsker hverandre godt nytt år er over, og vi tusler inn igjen. Da vil jeg nok gråte», tenkte jeg.
Men jeg gråt ikke av dette. Likevel noterte jeg i gråteloggen.
1. januar, kl. 01.35
Så langt i år har jeg ikke grått.
